Klubbhistorie

Kolbotn Tennisklubb – et resultat av ildsjelers innsats

Kolbotn Tennisklubb er en relativ ny tennisklubb i norsk sammenheng. Den ble til på begynnelsen av 70-tallet som et resultat av et 20-talls ivrige tennisentusiasters innsats. Med røtter i Holmenkollen og Nordstrand tennisklubber banet de seg vei inn til daværende banksjef i Sparebanken på Kolbotn og forlangte å få låne 500 000 blanke kroner. Målsettingen var klar, 4 tennisbaner skulle på plass så fort som mulig. Dra til Nordstrand eller til Holmenkollen for å spille tennis ble litt vel langt, syntes de. Det mente i alle fall Egil Wold, Jan Ruud Andersen og Kjell Werner. De var de viktigste pådriverne for at 4 baner skulle bli til stor glede for tennisentusiaster på Kolbotn/Oppegård og omegn. Hvor skulle banene ligge? Egil Wold, som på 60-tallet hadde slått rot i Ole Bulls vei på Ingieråsen, hadde god kontakt med familien Sundt som eide store landområder i kommunen. Blant annet Ingierkollen slalåmbakke og området rundt. Hva var da mer naturlig enn å få til en avtale for å anlegge 4 baner inntil eksisterende slalåmbakke? Som sagt så gjort. Avtale kom i stand, og det samme skjedde med Kantorsletta Selveierforening som eier halvparten av det området som tennisbanene ligger på i dag.

Alt gikk ikke like smertefritt til, men med stor frivillig innsats fra de relativt fåtallige klubbmedlemmene, kunne banene åpnes i begynnelsen på 70-tallet. Ikke minst var det godt å ha medlemmer som nærmest kostnadsfritt stilte anleggsmaskiner til disposisjon. Å ha Jan Ruud Andersen med på laget var også en nødvendighet når saker og ting måtte diskuteres med kommunale myndigheter. Jan var den gang ansatt i kommunens anleggsetat.

Den offisielle åpning av banene skjedde ved at Egil Wold spilte åpningskampen mot ingen ringere enn Johan Haanes, en av de største profilene i norsk tennis. Som en av de beste tennisspillerne i klubben, var det en selvfølge at Egil fikk bryne seg på Johan Haanes. Hans oppfordring er klar: spiller du tennis så fortsette med det så lenge du kan. Alder er ingen hindring hvis bare lysten og interessen er der!
 

Et flott tennisanlegg krever omsorg og pleie

Tenniskultur er ikke noe som er medfødt. Den må læres, også med hensyn til hvordan baner skal vedlikeholdes. I de første årene etter at banene ble innviet, var det gode juniorspillere som fikk i oppdrag å være ”banemann”. Det innebar riktig kosting og vedlikehold av de fire flotte grusbanene som var anlagt på bakgrunn av iherdig dugnadsinnsats. Oppegård kommune ga et lite tilskudd først etter at banene var fiks ferdige. At Kolbotn Tennisklubbs anlegg, inklusive dagens boblehall, er et privat anlegg uten direkte anleggsstøtte fra kommunen, er også et tankekors når man ser på alle andre idrettsanlegg som kommunen finansierer og driver.
 

Et klubbhus må vi jo ha

Det var det bred enighet om, men plasseringen var ikke like enkel å bli enig om. Tennisbanene er anlagt på bygslet grunn, og klubben måtte derfor få i stand en avtale både med familien Sundt og Kantorsletta Selveierforening. Den mest økonomiske plasseringen ville være å anlegge klubbhuset i nordenden av banene der hvor de to asfaltbanene i dag ligger. Men slik ble det ikke. Plasseringen ble slik som vi kjenner den i dag. Gevinsten ved å bygge klubbhuset i skråningen mot øst er at vi har fått full oversikt over 4 baner fra verandaen. Som for banene ble klubbhuset reist ved at klubben tok opp lån, og mange klubbmedlemmer bidro med mye gratisarbeid og skaffet alt fra tapet til maling, men så ble det et bra klubbhus også da!
 

Tennis – helårsidrett krever hall

Et jevnt stigende medlemsantall førte til at klubben var oppe i over 350 medlemmer på åtti-tallet. Man måtte til og med stille på venteliste for å bli medlem! Behovet for å spille tennis om vinteren var absolutt til stede. Av Park og idrett i kommunen fikk vi noen tidlige morgentimer om søndagen i Sofiemyrhallen og i Greverudhallen. Vi fikk nøkler til disposisjon, og vi måtte selv sette opp nett, hvis vi fant dem da blant bøylehester og høydehoppstativ. Og spille tennis på parkett var jo heller ikke optimalt. Men vi ble ikke dårligere av å spille på parkett heller!

Nei, en hall må vi få opp. Som sagt så gjort. Planer ble utarbeidet for å få til et permanent anlegg med 3 baner, 2 squashbaner, trimrom, kafeteria og garasjeplass for slalåmbakkens preppemaskiner. Hallen ble planlagt på vestsiden av dagens parkeringsplass og skulle fylle ut kløften hvor bekken går. Da med utsikt fra kafeteriaen til målområdet i slalåmbakken. Og på taket – parkeringsplass. Arne Vangsnes og Kjell Brevik var drivkreftene og førte forhandlingene med grunneierne, familiene Sundt og Tidemann-Fossum samt med kommunen. Både med tanke på plassering, tomteavståelse og muligheter for kommunal støtte. Men slik ble det ikke – dessverre. Man kom verken til enighet om finansiering eller plassering. Det banet vei for en annen løsning.
 

Boblehall i 1987

Parallelt med planene om permanent hall planla ”boblekomiteen”, som var utvidet med Reidar Schwartz, for boblehall slik vi kjenner den i dag. Hvordan boblehallen skulle finansieres var et av de viktigste punktene å ta stilling til. Det løste seg på den måten at et 30-talls aktive medlemmer hver især bidro med et lån til klubben på 30 000 kroner. Lån som litt etter litt ble innløst av en veldrevet drift av boblehallen hvor Jan Normann hadde ansvar for booking og regnskap. Støtte fra statens tippemidler fikk klubben, og også en beskjeden støtte fra kommunen. Men nok en gang var det medlemmenes finansielle bidrag – og ikke minst en dugnadsinnsats verdt over 300 000 kroner som bidro til at boblehallen, med bolltex nålefiltdekke ble en realitet – også på Kolbotn. Til vel 1,5 mill. kroner.

Driften av boblehallen har fra starten av i 1987 vært ivaretatt av de samme ildsjelene som startet prosjektet, men heldigvis har det kommet til en del nye tennisinteresserte som engasjerer seg aktivt slik at vi fortsatt skal kunne spille tennis også i vintermånedene. Erfaringene så langt er at jo flere voksne medlemmer vi har som spiller tennis, jo lettere er det å rekruttere medlemmer til alle de oppgaver som klubben står overfor. Herunder driften av boblehallen. Uten hall, ingen tennis til glede for store og små.